Stamcelleforskning

Stamcelleforskning er mye diskutert fordi det er en del forskere som bruker stamceller fra befukta egg, også kjent som erplastocyster stamceller Som i teorien kunne blitt til barn!

Erplastocyster stamceller kommer av ikke-ferdig-utviklede fostre, altså fra kvinner som har tatt abort. Selv er jeg i mot en slik forskning som gjør det positivt å ta abort, men jeg kan se at det noe bra ved dette også.

Forskere håper på at disse stamcellene kan brukes i sykdomsbehandling. Slik som parkinsons, Alzenheimers, hjerteinfarkt, slag og type I-diabetes. Men dette vil ta sin tid, derfor er det fortsatt bare i forskningsstadiet.

Noe annet positivt er at stamceller kan brukes til testing av nye legemidler.

I dag blir testingen utført på dyr, noe som også er et stort omdiskutert tema. Men ved bruk av stamceller blir det utført færre tester på dyr, i tillegg til at alvorlige bivirkninger ikke blir prøvd ut på dem eller oss.

Forståelsen på kreft har også vært en viktig faktor. Stamceller er viktig for utviklingen av kreft, og det er vesentlig å forstå hvordan man kan drepe dem om man skal kurere og ikke bare behandle kreften.

Så er det et men. Er dette etisk riktig? Jeg synes ikke at forskning på stamceller skal være en medvirkende faktor når spørsmålet om abort blir tatt opp. Kvinner skal ikke bli positive til å drepe et foster, bare fordi det kan brukes til forskning. Stamcelleforskning kan føre til mye bra, men om det fører til drap på det ufødte liv er jeg sterkt i mot det. Selvom en ikke har muligheten til å uttale seg, betyr ikke det at en ikke har en stemme.

Det er guds vilje at et befruktet egg, skal få muligheten til et liv. Ønsker du virkelig ta bort den retten til et liv, simpelthen fordi du føler det er din rett å hjelpe forskningen?

Et fasit svar på et slikt spørsmål er veldig vanskelig å finne. Jeg vil bare be alle dere kvinner der ute om noe: Skal du ta abort, gjør det for deg selv og ikke for forskningens skyld.  

Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

elevøvelse 5

eline larsen 3mkb

17.02.14

utstyr:

PTC-papir

fakta:

I dette forsøket skal jeg undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper. Med fenotype mener vi engenskapen slik den kommer til utrykk - feks. blå øyenfarge. Med genotype mener vi hvilke  arveanlegg, gener et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyenfarge, fordi anlegg for brun farge B, dominerer over anlegg for blå farge, b. De store bokstavene begrunner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessice (vikende) anlegg. 

hypotese: 

Her skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere. Jeg tror det kommer til å bli mange forskjellige resultater i klassen. 

RESULTAT:

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
Kjønn	Gutt Jente	xy xx	Jente	xx
Øyefarge	Brun Blå	B? bb	Blå	bb
Tungerulling	Rulle Ikke rulle	T? tt	Rulle	T?
Øreflipp	Fri Festet	F? ff	Fri	F?
Foldede hender	Høyre tommel øverst Venstre tommel øverst	H? hh	Høyre tommel	H?
Lillefingers form	Bøyd lillefinger Rett lillefinger	L? ll	Bøyd	L?

Her har jeg fylt ut skjemaet med mine egne fenotyper og genotyper. 

Jeg har fylt ut det "genetiske hjulet" og funnet ut hvilket genotypenummer jeg har på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser. Jeg har farget den sektoren som passer til resultatene jeg fikk i tabellen. Jeg fikk nummer 49. Jeg fikk likt nummer som en annen i klassen. Resten fikk forskjellig. 

For å skille de som har likt nummer fra hverandre, utvider vi forsøket med enda flere egenskaper. Her skal vi bruke PTC-papiret. 

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
PTC-smak	Smaker Smaker ikke	S? ss	Smaker ikke	ss
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre arm øverst	K? kk	venstre arm øverst	kk
Hår på fingrenes ledd	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? aa	Ikke fregner	aa
Nesefasong	Rett nesetipp Oppover	N? nn	oppover	nn
Haike-tommel	haike-tommel Ikke haiketommel	C? cc	ikke haiketommel	cc
Irissirkel	Irissirkel ikke irissirkel	I? ii	ikke irissirkel	ii
Hårlinje i pannen	Spiss Rett	H? hh	rett	hh

Utvider forsøket enda en gang, med følgende egenskaper: 

Det som er markert rødt, er mine egenskaper. Jeg har mest dominante egenskaper. 

Dominant	Recessiv
Ikke rødt hår	Rødt hår
Vanlig pannelokk	Hvit pannelokk
Ikke nattblind	Nattblind
Ikke nærsynt	Nærsynt
Hud med pigment	Abinisme
Ikke diabetes	Diabetes
Krusete, bølgete hår	Glatt hår
Vide nesebor	Trange nesebor
Fyldige lepper	Tynne lepper
Hårvirvel som går med sola	Hårvirvel mot sola
Grop i haka	Ikke grop i haka

Er det sannsynelig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? 

- Det er lite sannsynelig at to personer har helt lik genotype. De fleste mennesker er forskjellige, og vi skiller oss ut. Noen egenskaper kan være like, men ikke alle. De fleste har ulikt opphav, og har også da ulikt arveanlegg. 

Finnes det eksempler på at to mennesker har helt lik genotyper? 

De som kan ha helt like genotyper er eneggende tvillinger og kloner. Eneggende tvillinger kommer fra samme egg og sædcelle. De utvilker seg fra det samme genmaterialet. De blir like og har samme genotype. 

Ved kloning tar man utganspunket i et individs genmateriale for å danne et nytt indvid. Individet vil få alle trekk og egenskaper fra den klonede. De er utvilket fra samme utganspunkt. 

NORDLYS - FOREDRAG

 FORDYPNINGSOPPGAVE HVA ER NORDLYS? 
Nordlys er lys fra sola, som kommer på vår himmel 

forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

Nordlys er noe vi forbinder med mystikk og overtro. De trodde før i tiden at Nordlyset kunne være et varsel om krig og elendighet. De trodde også at det kunne være døde mennesker som danset på himmelen. 

Vi har tre sentrale personer som vi forbinder med nordlys. Det er Christopher Hansteen, Kristian Birkeland og Carl Størmer. 


Christopher Hansteen (1784 –1873) er den vi ser på som grunnleggeren av naturvitenskapen i Norge.
Han ville at norske folk skulle fremstå som et dannet folk, og det var noe av grunnen til at han ville bygge en kulturnasjon. Denne kulturnasjonen stod for at overtro skulle vike for naturvitenskapelige forklaringer.Han ville at folk skulle se på det på et mer realistisk vis.I forhold til nordlys så vet vi at jorda har to magnetiske poler, og Hansteen jobbet med å kartlegge disse magnetfeltene. Jordas magnetfelt. Ved å finne ut dette, blandet han dette med observasjoner av nordlys. Siden han så at nordlyset lagde buer på himmelen, lagde han en hypotese: ”de observerte nordlysbuene måtte være en del av en lysende ring.” Nordlysovalen. Det er her nordlyset forekommer. Han mente at nordlysovalen hadde sitt sentrum over den magnetiske Nordpolen. Han mente at nordlyset hadde en forbindelse med jordas magnetfelt. 

Kristian Birkeland (1867 – 1917) var også et vitenskaps mann. Han begynte å interessere seg for nordlyset, men det var ingen teorier som overbeviste folk om hva det egentlig var. Men hans teori var at nordlyset oppstod når ladde partikler fra sola kom inn i jordas magnetfelt. For å teste den metoden han trodde på, lagde han en modell som han kalte ”terella”. Som betyr ”liten jord”. Her laget han et magnetfelt rundt terellaen og plasserte den inne i en boks som han tok all lufta ut av. Den var da positivt ladet. Her sendte han negative elektroner inn, og de elektronene festet seg rundt de magnetiske polene rundt jorda. Dette skapte et kunstig nordlys.
 

HVORDAN OPPSTÅR NORDLYS?
Jorda er som en stor stavmagnet.Magnetaksen danner en vinkel på 11 grader med jordas rotasjonsakse. Og når det er stor aktivitet på sola, får vi nordlys på jorda.Ladde partikler fra solvinden, som er elektroner og protoner, kommer skrått inn mot magnetfeltet, og det vil da bevege seg i en spiralbane ned mot de magnetiske polene.De ladde partiklene gir nordlys og sørlys. Elektronene og protonene som farer inn mot Nordpolen, har stor fart og bevegelsesenergi, og i jordas atmosfære kolliderer de med molekyler og atomer. Deler av bevegelsesenergien blir overført til atomene og molekylene. Molekylene og atomene sender da denne energien ut igjen som lys, dermed nordlys. Det blir forskjellig lys avhengig av hva slags molekyler partiklene fra sola kolliderer med. Det grønne nordlyset kommer fra oksygen i atmosfæren, mens rødt og blått kommer fra nitrogen. Altså, konklusjonen på hva nordlys er, er: nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren, og får molekylene til å sende ut lys. 

NORGENorge har vært et viktig land for forskningen på nordlys er fordi det ligger godt geografisk plassert for observasjonen. I romalderen var det også forskning på nordlys, og Norges første skritt inn til romalderen, var da vi sende opp en nordlysrakett fra Nordland, og dette var i 1962. Rakettoppskytninger gir en mulighet til å observere nordlyset, og dette innenfra. Norge ligger under nordlysovalen, og har et mildere klima enn de andre landene som er under ovalen. NORD-NORGE- natt    

ELEVØVELSE // HALVERINGSTID MED TERNINGKAST

HALVVERINGSTID MED TERNINGKAST

Elevøvelse 5
Eline Larsen 3MKB
13.01.14

Utstyr:
Krus
20 terninger

Fakta:
Halveringstiden til et radioaktivt stoff er avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. For noen radioaktive stoffer er det stor sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har kort halvveringstid. Andre radioaktive stoffer har liten sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har lang halvveringstid.

Hypotese:
Her skal vi bruke terninger til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Vi tror at halveringstiden blir kort, siden vi tenkte det tok lang tid å få bort mange 6'ere.

Resultat:
Vi kastet alle terningene samtidig der vi plukket ut eventuelle seksere. Vi puttet alle terningene som ikke ble seks, tilbake i kruset. Dette gjentokk vi til alle terningene var blitt seks, eller til vi nådde ti kast. Vi noterte underveis i tabellen, og gjorde dette i fem serier. En serie hadde ti kast.
Når vi var ferdige med dette, framstilte vi resultatene grafisk, der vi fant ut hva halveringstiden var.
Vi har en graf som viser summen av alle kasta, og den startet på 100, som da var antall terninger. Når denne blir halvert, er det på antall 7 kast. På første aksen var antall kast, og på andre aksen var antall terninger.
Så resultatet er da: Halveringstiden på kurven "sum" var på syv kast.
Halveringstiden er syv. Dette er en ganske treg halveringstid, noe som gjorde at hypotesen var riktig.

Feilkilder: 
Da vi fremstilte resultatene i en grafisk tabell, skulle den vært mer som en parabel. Den skulle vært brattere. Dette kan ha noe med at vi har telt feil, fått skrevet feil, eller regnet ut feil. Vi kan ha slurvet, noe som gjør at resultatene blir fremstilt feil.

Dette er tabellen hvor vi skrev inn resultatene

Dette er den grafiske tabellen

ELEVØVELSE // STJERNEHIMMELEN

STJERNEHIMMELEN

Elevøvelse 4
Eline Larsen 3MKB
09.01.14

Fakta: 
Stjernene står ikke i ro på himmelen som vi kanskje tror. Dette tror vi fordi det ser slik ut for oss. De kan bevege seg mot oss, eller fra oss. De snurrer rundt i sin egen akse, og de kan gå i bane i et system av flere stjerner. Hvis spektrallinjene til en stjerne har kortere bølgelengde enn normalt, sier vi at linjene er blåforskjøvet. Da er stjernen i bevegelse, og da mot oss. Men hvis sprektrallinjene har lengre bølgelengder enn normalt, er de rødforskjøvet. Denne gangen beveger de seg fra oss. De fjerner seg. Et sort hull oppstår når en stjerne dør. Når en stjerne kollapser på slutten av sitt liv, kaster den fra seg mye masse. Dette kan være i form av en supernovaeksplosjon eller en planetarisk tåke. Hvor mye masse som er igjen etterpå, avgjør om stjernen ender opp som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. De tyngste restene blir til sort hul.. Sort hull har en så høy masse, sammen med en liten radius slik at ikke lys eller noe annet kan unnslippe den sterke gravitasjonen.

Det som skal gjøres:
1. Først så finner jeg Karlsvogna. Den siste stjerna i hanken på vogna er mest sannsynelig et dobbeltstjerne. Dette kaller vi Mizar og Alcor.

2. Se langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Om jeg da tar 4-5 slike linjestykker etter hverandre så kommer jeg til Polarstjerna. Dette er en stjerne som ikke lyser så godt. Den er ikke lyssterk.

3. Jeg ser hvordan Karlsvogna og Polarstjerna er plassert i forhold til meg. Når jeg da skal ha sett på Karlsvogna og Polarstjernen etter et par timer, skal den ha flyttet på seg. Her skal vi også se om det er noen forskjell på stjernens bevegelse på sør-, nord-, øst-, og vesthimmelen. Når de skal ha flyttet på seg, er noen av de på vei mot oss, andre på vei fra oss. Blåforskyvet og rødforskyvet.

4. Hvis jeg da ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer jeg til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en skjev W.

5. Om jeg fortsetter videre gjennom Kassiopeia, kommer jeg til Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med øyet vårt fra den nordlige halvkule. Den er den eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, som er Melkeveisystemet.
Deretter skal jeg se etter stjernebildet Pegasus, og her skal jeg finne den andre stjerna i "hanken" i Pegasus. Like over den andre stjerna er Andromedagalaksen. Og hvis jeg da bruker en kikkert, vil jeg se at Andromedagalaksen ser ut som en tåkete liten prikk. Den er 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner.

6. Nå skal jeg da prøve å finne stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et sort hull. Dette kan vi ikke se. På skrå for stjernebildet er det en stjerne som lyser veldig sterkt, og denne heter Vega. Omkring denne stjerna er det gassplaneter, og det kan også hende at det finnes jordliknende planeter der.

7. Dette gjør jeg da på vinteren, slik at jeg også kan finne stjernebildet Orion.
Hvis jeg ser nøye, kan jeg se at Betelgeuse og Rigel har forskjellig farge. Og dette kan da ha med at den som er nærme er blåforskyvet, og den som er på vei bort fra oss, er rødforskyvet.

8. Under dette ser jeg Orions sverd. Dette er inne i en galaktisk fødestue.

9. Nedenor Orion, på venstre side, ser jeg Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne, hvis man ser bort i fra sola.

Stjernehimmelen ser forskjellig ut, avhengig av tidspunktet på året, natten og hvilken posisjon jeg observerer fra. Hadde jeg hatt eet dreibart stjernekart, hadde jeg kunne orientere meg på stjernehimmelen.

Resultat: 

Her skulle jeg ha sett at stjernene forskyver seg når jeg tar en pause mellom hver kikking. Dette kommer av tidspunket du ser på stjernene og hvilken bredde jeg ser fra. 

Feilkilder: 

Her har vi en stor feilkilde. Jeg har desverre ikke fått sett at stjernene forskyver seg, men dette er på grunn av at jeg ikke har sett noen stjerner på himmelen. Hadde det vært stjerner på himmelen, hadde jeg hatt bilder av hvordan stjernene så ut. Her skulle jeg hatt stjerner.

Kassiopeia

Pegasus

Karlsvogna

ELEVØVELSE // DRIVHUSEFFEKT

DRIVHUSEFFEKT

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Elevøvelse 3

Eline Larsen 2MKB

02.12.13

Utstyr:

Kokeplate

Glassplate

Plastfolie

2 termometere

sollys

To like plastbokser

To isblokker

To steinblokker

Vann

Fakta:

Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. Drivhusgassene i atmosfæren sliper solstrålene inn, men virker som en barriere mot varmestrålingen fra jorda. Det er flere typer drivhusgasser i jordas atmosfære, og det de har til felles, er at de kan absorbere varmestrålingen fra jorda. De viktigste drivhusgassene vi bruker er vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass.

Hypotese:

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Vi har to plastbokser. Det er et termometer i hver boks. Når vi tar plastfolie over den ene plastboksen tror jeg temperaturen kommer til å stige. Og det er på grunn av at det er som et ozonlag.

Varmen kommer ikke ut.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

I den ene plastboksen skal vi legge isblokken ved siden av steinblokken, og i den andre boksen skal isblokken ligge oppå steinblokken. Det jeg tror kommer til å skje er at i den boksen der isblokken er ved siden av steinblokken vil vannstanden være den samme. I den andre boksen der isblokken er oppå steinblokken vil vannstanden øke betraktelig. Dette tror jeg på grunn at is tar mer plass en vann. I is ligger molekylene lenger fra hverandre. Når isen ligger allerede i vannet vil vannstanden være den samme, men når isblokken er oppå steinblokken vil vannet som smelter renne ned i plastboksen og dette gjør til at vanndampen øker.

Glassplate foran stekeplate

Her skal vi holde hånden over en varm kokeplate med en glassplate imellom. Spørsmålet var om vi kjenner en forskjell, og vår hypotese er at vi ikke kjenner en forskjell, på grunn av at glassplata representerer ozonlaget. Glassplata er ozonlaget, og varme trekker ikke igjennom like fort som sollys gjør, på grunn av de lange bølgelengdene.

Glassplate foran sola

Her skal vi holde en glassplate opp mot sollyset. Spørsmålet er om det synlige lyset blir hindret av glassplata. Hypotesen vår her, er at glassplata ikke hindrer. Dette kommer av ozonlag.

Resultat:

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Når vi tok plastfolie over plastboksen skulle temperaturen økt, men det gjorde den ikke for oss. Plastfolien skal gjøre slik at sollyset kommer gjennom på grunn av de korte bølgelengde. Varmen går lett igjennom men slipper ikke ut, men her har vi gjort noe feil, for varmestrålingen har egentlig lenger bølgelengder, noe som gjør at varmen ikke slipper ut. Her startet vi med 28 grader i vannet med folie og 27 grader uten folie. Etter ett minutt var graden på vannet i boksen med folie det samme, og graden i vannet i boksen uten folie var 26. Etter tre minutter var gradene fortsatt det samme.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

I boksen der isblokken var ved siden av steinblokken var vannet på 1,9 cm da vi startet. I hypotesen sa lagde tenkte jeg meg til at vannet ville være det samme, for is har større volum enn vann og det var riktig. Vannet er fortsatt på 1,9 cm.

I den isblokken der isblokken var oppå steinblokken var vannet også på 1,9 cm. I hypotesen sa jeg at vannet ville øke på grunn av at isen som smelter vil renne ned i vannet noe som gjør at vannstanden øker. Det var riktig hypotese. Vannstanden er nå 2,4 cm. Vannet økte med 26,3%.

Glassplate foran stekeplate

Da vi skrudde på en kokeplate på en middelsvarme skulle vi se om vi merket noen forskjell når vi hadde en glassplate mellom kokeplaten og hånden. I hypotesen regnet vi med at vi ikke merket noen forskjell på grunn av at glassplata representerer ozonlaget. Det var helt riktig. Vi merket ingen ting, og vi kjente ikke varmen. Glassplata er ozonlaget, og varme trekker ikke igjennom like fort som sollys gjør, på grunn av de lange bølgelengdene.

Glassplate foran sola

Her holdt vi en glassplate opp mot synlig lys. Det synlige lyset ble ikke hindret av glassplata. Dette er også på grunn av at glassplata representerer ozonlaget.

Feilkilder:

Det vi hadde feilkilder på var ”hvordan oppstår drivhuseffekten?”.

Her skulle temperaturen steget betraktelig når vi hadde folie over vannet med sollys over. Dette skal skje siden plastfolie gjør at sollyset kommer gjennom på grunn av de korte bølgelengdene. Varmen går igjennom folien, men slipper ikke ut. Temperaturen steg ikke, og det kan ha med at vi ikke hadde lyset godt nok over, eller at plastfolien ikke var helt tett. Dette kan gjøre slik at varmen gikk ut igjen, når den egentlig skulle blitt inne i boksen.

Vi hadde også feilkilder på ”hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?”, og dette var på grunn av at vi ikke så isen smelte helt der den lå oppå steinblokken. Vannet steg 26,3%, men hadde vi latt isen smelte helt hadde vannstanden økt mye mer.

(Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?)

(Glassplate foran stekeplate)

(Glassplate foran sola)

ELEVØVELSE // SPEKTER

SPEKTRE

Elevøvelse 2

7.10.13

Av Eline Larsen

Utstyr:

Håndspektroskop

Stearinlys

Magnesiumflamme

Lysrør

Lighter/fyrstikker

Kamera

Spektrene:

De ulike spektrene deler vi inn i tre hovedkategorier:

Sammenhengende spekter: Her er det glødene fast stoff, en glødene væske eller gass som har høyt trykk. Alle fargene i spekteret er her synlige, uten at vi ser spektrallinjer.

Emisjonsspekter: Dette er gass. Det er bare bestemte spektrallinjer som syntes.

Absorbsjonsspekter: Her er den lys som passeres gjennom gass. Her er det et sammenhengende spekter, med mørke linjer.

Hypotese:

Når vi ser gjennom et håndspekter kan vi se forskjellige spektre. De forskjellige spektrene kommer av bølgelengdene i gass/lys. Dette kommer av hvordan atomene beveger seg i forhold til hverandre.

Vi begynte å gjette hvilke spekter de forskjellige lysene/gassen ville ha. Her er en liste over hvilke spekter vi trodde lyskildene hadde:

Lyspære: Sammenhengende spekter

Lysrør: Emisjonsspekter

Magnesiumflamme: Absorpsjonsflamme

Stearinlys: Sammenhengende spekter

Sollys: Sammenhengende spekter

Vi startet med å se på lyspæra, deretter fulgte vi listen nedover.

Resultat:

Etter å ha studert spektrene gjennom håndspekteret var dette resultatene:

Lyspære: Sammenhengende spekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi alle fargene, og ikke bare enkelte linjer. Spekteret inneholder alle bølgelengdene i det synlige lyset.

Lysrør: Emisjonsspekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi helt bestemte lyse spektrallinjer.

Magnesiumflamme: Sammenhengende spekter (feil i forholdte hypotesen). Vi ser alle fargene, og ikke bare enkelte linjer. Alle bølgelengdene i det synlige lyset synes. Dette er fordi magnesiumet er et fast stoff før det tennes på.

Stearinlys: Sammenhengende spekter (riktig i forholde hypotesen). Her ser vi også alle fargene, ikke bare svarte linjer. Alle bølgelengdene er der. Dette er også et fast stoff som tennes på. Det er veken vi tenner på.

Sollys: Her fikk vi et sammenhengende spekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi også alle fargene, og ikke enkelte linjer. Det skal også være absorpsjonsspekter. Spekteret fra solen skal få svarte linjer, fordi sola går gjennom en kald gass, og den absorberer fotoner som har nøyaktig så mye energi som skal til for at elektronene hopper til et skal lenger ut.

Feilkilder:

Det som kan være feil med dette forsøket er at når vi så på en lyskilde, så var det annen lys i rommet enn bare den vi så på. Det var fler lyskilder, noe som påvirket lyskilden vi så på. Det kan hende at vi da fikk feil spekter i forhold til hva vi ville fått, hvis det for eksempel var et mørkt rom.