To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle

Elevøvelse 7
Eline Larsen 3MKB
5.05.2014 

Utstyr:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Saltbro
positiv pol - kobberløsning - CuSo4
negativ pol - sinkløsning - ZnSo4
voltmeter
sinkstang - negativ pol
kobberstang - positiv pol
lyspære
ledning til å måle strømmen
Begersaltbro veteri  vann med natriumsulfat 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Kobbertrå
Sølvnitrat
Beger

Fakta:
Daniellcellen består av to halvceller. Vi kaller sinkstaven i sinkionløaningen for en halvcelle. Kobberstaven i kobberløsningen er en annen halvcelle. De to halvcellene er forbundet med hverandre ved hjelp av en saltbro. Saltbroen inneholder en løsning som leder strøm, men som ikke lar løsningene i de to halvcellene blande seg. Saltbroen sørger bare for at strømkretsen er lukket, men deltar ikke i redoksreaksjonen.

Volt (V) er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning. Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke. 

Dette er fakta anngående forrige forsøk også, sitronbatteri:
Redoksreaksjonen= Når et atom(?) gir fra seg elektronet til et annet atom (f.eks oksydert = + redusert= , redusert = å få, fordi f.eks kbber gir fra seg minus til sølv).

Plan: 
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Vi skal måle strøm og spenning. Spenning først, og så strøm. Spenning måles i volt, strøm i ampere. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Legger tråden i sølvnitratet for å se hva som skjer. Tar bilde for å sammenligne tråden rett etter vi putter den i sølvnitrat, og tar et bilde etter en god stund. 

Hypotese:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle At lyspæren skal lyse, og at vi måler i volt. 

Kobbertrå lagt i sølvnitratAt kobbertråden blir sølvfarget, og mister kobberfargen. Vi tar bilde av tråden med en gang, og venter for å se hva som skjer. Etter vi har ventet litt til, tar vi enda et bilde for å se forskjell. 

Resultat:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle Vi renser kobber og sinkstangen med stålull. Putter vann i de to begerene, en med kobberløsning, den positive polen, og en med sinkløsning, den negative polen. Vi fyller vann i et annet beger der vi putter natruim oppi. Her legger vi saltbroen, som i vårt tilfelle er kaffefilter som vi har revet til en strimel. Sinkstangen legger vi oppi det glasser med negativ pol, altså sinkløsningen. Putter kobberstangen oppi glasset med positiv pol, altså kobberløsning. Vi putter saltbroen oppi glassene, hver ende i hvert glass. Ledningene kopler vi på sink og kobber stangen. Måler i volt.
Vi byttet salbroen til en tykkere som var av papir. Det gikk fra 0,1 til 0,8 volt. Tykkere saltbro.  Ingen måling i ampere. Lyspæren lyste ikke. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Her har vi et beger fylt med vann, der vi har sølvnitrat oppi. Vi putter kobbertråden oppi begeret, tar bilde, og venter. Etter litt byttet kobbertråden farge til grå. Vi tar ett nytt bilde. Kobbertråden gir fra seg ioner. Vannet blir blått. Får sølvionene fra løsningen og lager sølv. Vannet blitt blått fordi kobberet har gitt fra seg elektroner til søkvet, så det etterhvert blir kobbersølfat

Feilkilder: 
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Løsningene kan være feil blandet, for lite eller for mye, og det kan være såperester i begerene. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Kan ha vært for lite sølnitrat, eller for mye. 

Sitronbatteri

ELEKTROKJEMI - to poler og en elektrolytt

Eline Larsen 3MKB 
30.04.14  

Utstyr: 
Væske som leder strøm - sitron
To ulike stoffer som fungerer som to poler - i dette tilfellet:
en galvanisert spiker
en femtiøring 

Fakta:  

Reaksjonene som foregår inni et batteri er redoksreaksjoner. Ordet redoksreaksjon er en forkortning for reduksjonsoksidasjonsreaksjon. Som ordet tilsier er en redoksreaksjon en kjemisk reaksjon hvor ett stoff blir redusert og et annet oksidert. Dette er den vanligste reaksjonstypen vi veit. Redoksreaksjoner foregår under en forbrenning, i batterier, i kroppen osv. Celleånding er et eksempel på en redoksreaksjon som foregår i kroppen vår.

Vi skal lage et batteri. Strømmen som batteriet leverer, kommer fra redoksreaksjonene mellom stoffene i batteriet. Batteriet er laget slik at de elektronene som blir overført mellom stoffene, går gjennom en ytre strømkrets istedenfor direkte mellom stoffene. Da blir kjemisk energi overført til elektrisk energi. Spenningskilden i et slikt batterie kaller vi en galvanisk celle. JO lenger fra hverandre to metaller står i spenningsrekka, desto større blir spenningen mellom dem.

Volt (V) er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke. 

Redoks reaksjon: 

Forbrenningsreaksjon: for å få det til å gå trenger man brennbart materiale, tenntemperatur, og 02. 

Redoksreaksjonen går ut på at et atom, f.eks kobber, gir fra seg et elektron til et annet atom, f.eks sølv. Dermed blir kobber oksidert, og mer positiv mens sølv blir negativ ved å få mer elektroner som er negative ladde. Sølvet får altså mer gjeld på en måte. 

 
Plan: 
Planen var å finne utstyret, og utføre forsøket. 
Vi skulle putte spikeren i sitronen, sammen med en femtiøring. På hver sin side av sitronen. Vi fester ledningene inn i de to ulike stoffene som fungerer som to poler. Vi koplet alle ledningene riktig til, men det ledet ikke noe strøm til lyset. Den riktige måleenheten var ampere, men det ga ikke noe utslag, så vi målte i Volt. Vi byttet på hva vi brukte som poler. 

Hypotese: 
Hypotesen vår var at det er volt som måler strøm mellom polene. Ikke ampere. Volt måler spenning, ampere måler strøm. Ampere er det riktige for å måle elektroner i bevegelse. 

Resultat: 
Vi utførte det vi planla. Vi puttet forskjellig poler i sitronen, slik at vi skulle få forskjellige utslag. Vi koplet alle ledningene riktig til, men det kom aldri noe lys i lyspæra. Vi målte i både Volt og Ampere, selv om Ampere er den riktige måleenheten vi skal bruke. 

Vi målte ampere med et multimeter. Den måler mer nøyaktig. 

Sink og spiker: 0,51 apmere

Kobber og spiker: 0,36

Sølv og sink: 1,11 

Kobber og sink: 0,84 på det meste

Feilkilder: 
Vi hadde ikke en hel sitron, kun en halv. Da var det mye av safta som var borte, og strømmen gikk på en måte "ut", istedenfor å være samlet inne i sitronen. 


Andre del av forsøket.Vi har tidligere i år, brent magnesium. Dette har noe med redoksreaksjonen å gjøre, det er en slags forbrenningsredaksjon. I en forbrenningsreaksjon trengs det oksygen, et materiale med varm temperatur og at materiale er brennbart så klart.Redoksreaksjonen her kommer inn da oksygenet blir oksidert (vil jeg tro, er faktisk ikke sikker), slik at da denne magnesium-klumpen får elektroner som får den til å brenne av en eller annen grunn.