fredag 21. mars 2014

Stamcelleforskning



Stamcelleforskning er mye diskutert fordi det er en del forskere som bruker stamceller fra befukta egg, også kjent som erplastocyster stamceller Som i teorien kunne blitt til barn!

Erplastocyster stamceller kommer av ikke-ferdig-utviklede fostre, altså fra kvinner som har tatt abort. Selv er jeg i mot en slik forskning som gjør det positivt å ta abort, men jeg kan se at det noe bra ved dette også.
Forskere håper på at disse stamcellene kan brukes i sykdomsbehandling. Slik som parkinsons, Alzenheimers, hjerteinfarkt, slag og type I-diabetes. Men dette vil ta sin tid, derfor er det fortsatt bare i forskningsstadiet.

Noe annet positivt er at stamceller kan brukes til testing av nye legemidler.
I dag blir testingen utført på dyr, noe som også er et stort omdiskutert tema. Men ved bruk av stamceller blir det utført færre tester på dyr, i tillegg til at alvorlige bivirkninger ikke blir prøvd ut på dem eller oss.

Forståelsen på kreft har også vært en viktig faktor. Stamceller er viktig for utviklingen av kreft, og det er vesentlig å forstå hvordan man kan drepe dem om man skal kurere og ikke bare behandle kreften.

Så er det et men. Er dette etisk riktig? Jeg synes ikke at forskning på stamceller skal være en medvirkende faktor når spørsmålet om abort blir tatt opp. Kvinner skal ikke bli positive til å drepe et foster, bare fordi det kan brukes til forskning. Stamcelleforskning kan føre til mye bra, men om det fører til drap på det ufødte liv er jeg sterkt i mot det. Selvom en ikke har muligheten til å uttale seg, betyr ikke det at en ikke har en stemme.
Det er guds vilje at et befruktet egg, skal få muligheten til et liv. Ønsker du virkelig ta bort den retten til et liv, simpelthen fordi du føler det er din rett å hjelpe forskningen?

Et fasit svar på et slikt spørsmål er veldig vanskelig å finne. Jeg vil bare be alle dere kvinner der ute om noe: Skal du ta abort, gjør det for deg selv og ikke for forskningens skyld.  

mandag 3. mars 2014

Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

elevøvelse 5
eline larsen 3mkb
17.02.14

utstyr:
PTC-papir

fakta:
I dette forsøket skal jeg undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper. Med fenotype mener vi engenskapen slik den kommer til utrykk - feks. blå øyenfarge. Med genotype mener vi hvilke  arveanlegg, gener et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyenfarge, fordi anlegg for brun farge B, dominerer over anlegg for blå farge, b. De store bokstavene begrunner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessice (vikende) anlegg. 

hypotese: 
Her skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere. Jeg tror det kommer til å bli mange forskjellige resultater i klassen. 

RESULTAT:
EgenskapFenotypeGenotypeEgen fenotypeEgen genotype
KjønnGutt
Jente
xy
xx
Jentexx
ØyefargeBrun
Blå
B?
bb
Blåbb
TungerullingRulle
Ikke rulle
T?
tt
RulleT?
ØreflippFri
Festet
F?
ff
FriF?
Foldede henderHøyre tommel øverst
Venstre tommel øverst
H?
hh
Høyre tommelH?
Lillefingers formBøyd lillefinger
Rett lillefinger
L?
ll
BøydL?
Her har jeg fylt ut skjemaet med mine egne fenotyper og genotyper. 
Jeg har fylt ut det "genetiske hjulet" og funnet ut hvilket genotypenummer jeg har på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser. Jeg har farget den sektoren som passer til resultatene jeg fikk i tabellen. Jeg fikk nummer 49. Jeg fikk likt nummer som en annen i klassen. Resten fikk forskjellig. 



For å skille de som har likt nummer fra hverandre, utvider vi forsøket med enda flere egenskaper. Her skal vi bruke PTC-papiret. 

EgenskapFenotypeGenotypeEgen fenotypeEgen genotype
PTC-smakSmaker
Smaker ikke
S?
ss
Smaker ikkess
Korslagte armerHøyre arm øverst
Venstre arm øverst
K?
kk
venstre arm øverstkk
Hår på fingrenes leddHår
Ikke hår
M?
mm
Ikke hårmm
FregnerFregner
Ikke fregner
A?
aa
Ikke fregneraa
NesefasongRett nesetipp
Oppover
N?
nn
oppovernn
Haike-tommelhaike-tommel
Ikke haiketommel
C?
cc
ikke haiketommelcc
IrissirkelIrissirkel
ikke irissirkel
I?
ii
ikke irissirkelii
Hårlinje i pannenSpiss
Rett
H?
hh
retthh
Utvider forsøket enda en gang, med følgende egenskaper: 
Det som er markert rødt, er mine egenskaper. Jeg har mest dominante egenskaper. 

DominantRecessiv
Ikke rødt hår Rødt hår
Vanlig pannelokkHvit pannelokk
Ikke nattblindNattblind
Ikke nærsyntNærsynt
Hud med pigmentAbinisme
Ikke diabetesDiabetes
Krusete, bølgete hårGlatt hår
Vide neseborTrange nesebor
Fyldige lepperTynne lepper
Hårvirvel som går med solaHårvirvel mot sola
Grop i hakaIkke grop i haka
Er det sannsynelig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? 
- Det er lite sannsynelig at to personer har helt lik genotype. De fleste mennesker er forskjellige, og vi skiller oss ut. Noen egenskaper kan være like, men ikke alle. De fleste har ulikt opphav, og har også da ulikt arveanlegg. 

Finnes det eksempler på at to mennesker har helt lik genotyper? 
De som kan ha helt like genotyper er eneggende tvillinger og kloner. Eneggende tvillinger kommer fra samme egg og sædcelle. De utvilker seg fra det samme genmaterialet. De blir like og har samme genotype. 
Ved kloning tar man utganspunket i et individs genmateriale for å danne et nytt indvid. Individet vil få alle trekk og egenskaper fra den klonede. De er utvilket fra samme utganspunkt.