NORDLYS - FOREDRAG

 FORDYPNINGSOPPGAVE HVA ER NORDLYS? 
Nordlys er lys fra sola, som kommer på vår himmel 

forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

Nordlys er noe vi forbinder med mystikk og overtro. De trodde før i tiden at Nordlyset kunne være et varsel om krig og elendighet. De trodde også at det kunne være døde mennesker som danset på himmelen. 

Vi har tre sentrale personer som vi forbinder med nordlys. Det er Christopher Hansteen, Kristian Birkeland og Carl Størmer. 


Christopher Hansteen (1784 –1873) er den vi ser på som grunnleggeren av naturvitenskapen i Norge.
Han ville at norske folk skulle fremstå som et dannet folk, og det var noe av grunnen til at han ville bygge en kulturnasjon. Denne kulturnasjonen stod for at overtro skulle vike for naturvitenskapelige forklaringer.Han ville at folk skulle se på det på et mer realistisk vis.I forhold til nordlys så vet vi at jorda har to magnetiske poler, og Hansteen jobbet med å kartlegge disse magnetfeltene. Jordas magnetfelt. Ved å finne ut dette, blandet han dette med observasjoner av nordlys. Siden han så at nordlyset lagde buer på himmelen, lagde han en hypotese: ”de observerte nordlysbuene måtte være en del av en lysende ring.” Nordlysovalen. Det er her nordlyset forekommer. Han mente at nordlysovalen hadde sitt sentrum over den magnetiske Nordpolen. Han mente at nordlyset hadde en forbindelse med jordas magnetfelt. 

Kristian Birkeland (1867 – 1917) var også et vitenskaps mann. Han begynte å interessere seg for nordlyset, men det var ingen teorier som overbeviste folk om hva det egentlig var. Men hans teori var at nordlyset oppstod når ladde partikler fra sola kom inn i jordas magnetfelt. For å teste den metoden han trodde på, lagde han en modell som han kalte ”terella”. Som betyr ”liten jord”. Her laget han et magnetfelt rundt terellaen og plasserte den inne i en boks som han tok all lufta ut av. Den var da positivt ladet. Her sendte han negative elektroner inn, og de elektronene festet seg rundt de magnetiske polene rundt jorda. Dette skapte et kunstig nordlys.
 

HVORDAN OPPSTÅR NORDLYS?
Jorda er som en stor stavmagnet.Magnetaksen danner en vinkel på 11 grader med jordas rotasjonsakse. Og når det er stor aktivitet på sola, får vi nordlys på jorda.Ladde partikler fra solvinden, som er elektroner og protoner, kommer skrått inn mot magnetfeltet, og det vil da bevege seg i en spiralbane ned mot de magnetiske polene.De ladde partiklene gir nordlys og sørlys. Elektronene og protonene som farer inn mot Nordpolen, har stor fart og bevegelsesenergi, og i jordas atmosfære kolliderer de med molekyler og atomer. Deler av bevegelsesenergien blir overført til atomene og molekylene. Molekylene og atomene sender da denne energien ut igjen som lys, dermed nordlys. Det blir forskjellig lys avhengig av hva slags molekyler partiklene fra sola kolliderer med. Det grønne nordlyset kommer fra oksygen i atmosfæren, mens rødt og blått kommer fra nitrogen. Altså, konklusjonen på hva nordlys er, er: nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren, og får molekylene til å sende ut lys. 

NORGENorge har vært et viktig land for forskningen på nordlys er fordi det ligger godt geografisk plassert for observasjonen. I romalderen var det også forskning på nordlys, og Norges første skritt inn til romalderen, var da vi sende opp en nordlysrakett fra Nordland, og dette var i 1962. Rakettoppskytninger gir en mulighet til å observere nordlyset, og dette innenfra. Norge ligger under nordlysovalen, og har et mildere klima enn de andre landene som er under ovalen. NORD-NORGE- natt    

ELEVØVELSE // HALVERINGSTID MED TERNINGKAST

HALVVERINGSTID MED TERNINGKAST

Elevøvelse 5
Eline Larsen 3MKB
13.01.14

Utstyr:
Krus
20 terninger

Fakta:
Halveringstiden til et radioaktivt stoff er avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. For noen radioaktive stoffer er det stor sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har kort halvveringstid. Andre radioaktive stoffer har liten sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har lang halvveringstid.

Hypotese:
Her skal vi bruke terninger til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Vi tror at halveringstiden blir kort, siden vi tenkte det tok lang tid å få bort mange 6'ere.

Resultat:
Vi kastet alle terningene samtidig der vi plukket ut eventuelle seksere. Vi puttet alle terningene som ikke ble seks, tilbake i kruset. Dette gjentokk vi til alle terningene var blitt seks, eller til vi nådde ti kast. Vi noterte underveis i tabellen, og gjorde dette i fem serier. En serie hadde ti kast.
Når vi var ferdige med dette, framstilte vi resultatene grafisk, der vi fant ut hva halveringstiden var.
Vi har en graf som viser summen av alle kasta, og den startet på 100, som da var antall terninger. Når denne blir halvert, er det på antall 7 kast. På første aksen var antall kast, og på andre aksen var antall terninger.
Så resultatet er da: Halveringstiden på kurven "sum" var på syv kast.
Halveringstiden er syv. Dette er en ganske treg halveringstid, noe som gjorde at hypotesen var riktig.

Feilkilder: 
Da vi fremstilte resultatene i en grafisk tabell, skulle den vært mer som en parabel. Den skulle vært brattere. Dette kan ha noe med at vi har telt feil, fått skrevet feil, eller regnet ut feil. Vi kan ha slurvet, noe som gjør at resultatene blir fremstilt feil.

Dette er tabellen hvor vi skrev inn resultatene

Dette er den grafiske tabellen

ELEVØVELSE // STJERNEHIMMELEN

STJERNEHIMMELEN

Elevøvelse 4
Eline Larsen 3MKB
09.01.14

Fakta: 
Stjernene står ikke i ro på himmelen som vi kanskje tror. Dette tror vi fordi det ser slik ut for oss. De kan bevege seg mot oss, eller fra oss. De snurrer rundt i sin egen akse, og de kan gå i bane i et system av flere stjerner. Hvis spektrallinjene til en stjerne har kortere bølgelengde enn normalt, sier vi at linjene er blåforskjøvet. Da er stjernen i bevegelse, og da mot oss. Men hvis sprektrallinjene har lengre bølgelengder enn normalt, er de rødforskjøvet. Denne gangen beveger de seg fra oss. De fjerner seg. Et sort hull oppstår når en stjerne dør. Når en stjerne kollapser på slutten av sitt liv, kaster den fra seg mye masse. Dette kan være i form av en supernovaeksplosjon eller en planetarisk tåke. Hvor mye masse som er igjen etterpå, avgjør om stjernen ender opp som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. De tyngste restene blir til sort hul.. Sort hull har en så høy masse, sammen med en liten radius slik at ikke lys eller noe annet kan unnslippe den sterke gravitasjonen.

Det som skal gjøres:
1. Først så finner jeg Karlsvogna. Den siste stjerna i hanken på vogna er mest sannsynelig et dobbeltstjerne. Dette kaller vi Mizar og Alcor.

2. Se langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Om jeg da tar 4-5 slike linjestykker etter hverandre så kommer jeg til Polarstjerna. Dette er en stjerne som ikke lyser så godt. Den er ikke lyssterk.

3. Jeg ser hvordan Karlsvogna og Polarstjerna er plassert i forhold til meg. Når jeg da skal ha sett på Karlsvogna og Polarstjernen etter et par timer, skal den ha flyttet på seg. Her skal vi også se om det er noen forskjell på stjernens bevegelse på sør-, nord-, øst-, og vesthimmelen. Når de skal ha flyttet på seg, er noen av de på vei mot oss, andre på vei fra oss. Blåforskyvet og rødforskyvet.

4. Hvis jeg da ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer jeg til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en skjev W.

5. Om jeg fortsetter videre gjennom Kassiopeia, kommer jeg til Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med øyet vårt fra den nordlige halvkule. Den er den eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, som er Melkeveisystemet.
Deretter skal jeg se etter stjernebildet Pegasus, og her skal jeg finne den andre stjerna i "hanken" i Pegasus. Like over den andre stjerna er Andromedagalaksen. Og hvis jeg da bruker en kikkert, vil jeg se at Andromedagalaksen ser ut som en tåkete liten prikk. Den er 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner.

6. Nå skal jeg da prøve å finne stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et sort hull. Dette kan vi ikke se. På skrå for stjernebildet er det en stjerne som lyser veldig sterkt, og denne heter Vega. Omkring denne stjerna er det gassplaneter, og det kan også hende at det finnes jordliknende planeter der.

7. Dette gjør jeg da på vinteren, slik at jeg også kan finne stjernebildet Orion.
Hvis jeg ser nøye, kan jeg se at Betelgeuse og Rigel har forskjellig farge. Og dette kan da ha med at den som er nærme er blåforskyvet, og den som er på vei bort fra oss, er rødforskyvet.

8. Under dette ser jeg Orions sverd. Dette er inne i en galaktisk fødestue.

9. Nedenor Orion, på venstre side, ser jeg Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne, hvis man ser bort i fra sola.

Stjernehimmelen ser forskjellig ut, avhengig av tidspunktet på året, natten og hvilken posisjon jeg observerer fra. Hadde jeg hatt eet dreibart stjernekart, hadde jeg kunne orientere meg på stjernehimmelen.

Resultat: 

Her skulle jeg ha sett at stjernene forskyver seg når jeg tar en pause mellom hver kikking. Dette kommer av tidspunket du ser på stjernene og hvilken bredde jeg ser fra. 

Feilkilder: 

Her har vi en stor feilkilde. Jeg har desverre ikke fått sett at stjernene forskyver seg, men dette er på grunn av at jeg ikke har sett noen stjerner på himmelen. Hadde det vært stjerner på himmelen, hadde jeg hatt bilder av hvordan stjernene så ut. Her skulle jeg hatt stjerner.

Kassiopeia

Pegasus

Karlsvogna