To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle

Elevøvelse 7
Eline Larsen 3MKB
5.05.2014 

Utstyr:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Saltbro
positiv pol - kobberløsning - CuSo4
negativ pol - sinkløsning - ZnSo4
voltmeter
sinkstang - negativ pol
kobberstang - positiv pol
lyspære
ledning til å måle strømmen
Begersaltbro veteri  vann med natriumsulfat 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Kobbertrå
Sølvnitrat
Beger

Fakta:
Daniellcellen består av to halvceller. Vi kaller sinkstaven i sinkionløaningen for en halvcelle. Kobberstaven i kobberløsningen er en annen halvcelle. De to halvcellene er forbundet med hverandre ved hjelp av en saltbro. Saltbroen inneholder en løsning som leder strøm, men som ikke lar løsningene i de to halvcellene blande seg. Saltbroen sørger bare for at strømkretsen er lukket, men deltar ikke i redoksreaksjonen.

Volt (V) er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning. Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke. 

Dette er fakta anngående forrige forsøk også, sitronbatteri:
Redoksreaksjonen= Når et atom(?) gir fra seg elektronet til et annet atom (f.eks oksydert = + redusert= , redusert = å få, fordi f.eks kbber gir fra seg minus til sølv).

Plan: 
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Vi skal måle strøm og spenning. Spenning først, og så strøm. Spenning måles i volt, strøm i ampere. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Legger tråden i sølvnitratet for å se hva som skjer. Tar bilde for å sammenligne tråden rett etter vi putter den i sølvnitrat, og tar et bilde etter en god stund. 

Hypotese:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle At lyspæren skal lyse, og at vi måler i volt. 

Kobbertrå lagt i sølvnitratAt kobbertråden blir sølvfarget, og mister kobberfargen. Vi tar bilde av tråden med en gang, og venter for å se hva som skjer. Etter vi har ventet litt til, tar vi enda et bilde for å se forskjell. 

Resultat:
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle Vi renser kobber og sinkstangen med stålull. Putter vann i de to begerene, en med kobberløsning, den positive polen, og en med sinkløsning, den negative polen. Vi fyller vann i et annet beger der vi putter natruim oppi. Her legger vi saltbroen, som i vårt tilfelle er kaffefilter som vi har revet til en strimel. Sinkstangen legger vi oppi det glasser med negativ pol, altså sinkløsningen. Putter kobberstangen oppi glasset med positiv pol, altså kobberløsning. Vi putter saltbroen oppi glassene, hver ende i hvert glass. Ledningene kopler vi på sink og kobber stangen. Måler i volt.
Vi byttet salbroen til en tykkere som var av papir. Det gikk fra 0,1 til 0,8 volt. Tykkere saltbro.  Ingen måling i ampere. Lyspæren lyste ikke. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Her har vi et beger fylt med vann, der vi har sølvnitrat oppi. Vi putter kobbertråden oppi begeret, tar bilde, og venter. Etter litt byttet kobbertråden farge til grå. Vi tar ett nytt bilde. Kobbertråden gir fra seg ioner. Vannet blir blått. Får sølvionene fra løsningen og lager sølv. Vannet blitt blått fordi kobberet har gitt fra seg elektroner til søkvet, så det etterhvert blir kobbersølfat

Feilkilder: 
To halvceller og en saltbro gir en galvanisk celle 
Løsningene kan være feil blandet, for lite eller for mye, og det kan være såperester i begerene. 

Kobbertrå lagt i sølvnitrat
Kan ha vært for lite sølnitrat, eller for mye. 

Sitronbatteri

ELEKTROKJEMI - to poler og en elektrolytt

Eline Larsen 3MKB 
30.04.14  

Utstyr: 
Væske som leder strøm - sitron
To ulike stoffer som fungerer som to poler - i dette tilfellet:
en galvanisert spiker
en femtiøring 

Fakta:  

Reaksjonene som foregår inni et batteri er redoksreaksjoner. Ordet redoksreaksjon er en forkortning for reduksjonsoksidasjonsreaksjon. Som ordet tilsier er en redoksreaksjon en kjemisk reaksjon hvor ett stoff blir redusert og et annet oksidert. Dette er den vanligste reaksjonstypen vi veit. Redoksreaksjoner foregår under en forbrenning, i batterier, i kroppen osv. Celleånding er et eksempel på en redoksreaksjon som foregår i kroppen vår.

Vi skal lage et batteri. Strømmen som batteriet leverer, kommer fra redoksreaksjonene mellom stoffene i batteriet. Batteriet er laget slik at de elektronene som blir overført mellom stoffene, går gjennom en ytre strømkrets istedenfor direkte mellom stoffene. Da blir kjemisk energi overført til elektrisk energi. Spenningskilden i et slikt batterie kaller vi en galvanisk celle. JO lenger fra hverandre to metaller står i spenningsrekka, desto større blir spenningen mellom dem.

Volt (V) er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke. 

Redoks reaksjon: 

Forbrenningsreaksjon: for å få det til å gå trenger man brennbart materiale, tenntemperatur, og 02. 

Redoksreaksjonen går ut på at et atom, f.eks kobber, gir fra seg et elektron til et annet atom, f.eks sølv. Dermed blir kobber oksidert, og mer positiv mens sølv blir negativ ved å få mer elektroner som er negative ladde. Sølvet får altså mer gjeld på en måte. 

 
Plan: 
Planen var å finne utstyret, og utføre forsøket. 
Vi skulle putte spikeren i sitronen, sammen med en femtiøring. På hver sin side av sitronen. Vi fester ledningene inn i de to ulike stoffene som fungerer som to poler. Vi koplet alle ledningene riktig til, men det ledet ikke noe strøm til lyset. Den riktige måleenheten var ampere, men det ga ikke noe utslag, så vi målte i Volt. Vi byttet på hva vi brukte som poler. 

Hypotese: 
Hypotesen vår var at det er volt som måler strøm mellom polene. Ikke ampere. Volt måler spenning, ampere måler strøm. Ampere er det riktige for å måle elektroner i bevegelse. 

Resultat: 
Vi utførte det vi planla. Vi puttet forskjellig poler i sitronen, slik at vi skulle få forskjellige utslag. Vi koplet alle ledningene riktig til, men det kom aldri noe lys i lyspæra. Vi målte i både Volt og Ampere, selv om Ampere er den riktige måleenheten vi skal bruke. 

Vi målte ampere med et multimeter. Den måler mer nøyaktig. 

Sink og spiker: 0,51 apmere

Kobber og spiker: 0,36

Sølv og sink: 1,11 

Kobber og sink: 0,84 på det meste

Feilkilder: 
Vi hadde ikke en hel sitron, kun en halv. Da var det mye av safta som var borte, og strømmen gikk på en måte "ut", istedenfor å være samlet inne i sitronen. 


Andre del av forsøket.Vi har tidligere i år, brent magnesium. Dette har noe med redoksreaksjonen å gjøre, det er en slags forbrenningsredaksjon. I en forbrenningsreaksjon trengs det oksygen, et materiale med varm temperatur og at materiale er brennbart så klart.Redoksreaksjonen her kommer inn da oksygenet blir oksidert (vil jeg tro, er faktisk ikke sikker), slik at da denne magnesium-klumpen får elektroner som får den til å brenne av en eller annen grunn.

Stamcelleforskning

Stamcelleforskning er mye diskutert fordi det er en del forskere som bruker stamceller fra befukta egg, også kjent som erplastocyster stamceller Som i teorien kunne blitt til barn!

Erplastocyster stamceller kommer av ikke-ferdig-utviklede fostre, altså fra kvinner som har tatt abort. Selv er jeg i mot en slik forskning som gjør det positivt å ta abort, men jeg kan se at det noe bra ved dette også.

Forskere håper på at disse stamcellene kan brukes i sykdomsbehandling. Slik som parkinsons, Alzenheimers, hjerteinfarkt, slag og type I-diabetes. Men dette vil ta sin tid, derfor er det fortsatt bare i forskningsstadiet.

Noe annet positivt er at stamceller kan brukes til testing av nye legemidler.

I dag blir testingen utført på dyr, noe som også er et stort omdiskutert tema. Men ved bruk av stamceller blir det utført færre tester på dyr, i tillegg til at alvorlige bivirkninger ikke blir prøvd ut på dem eller oss.

Forståelsen på kreft har også vært en viktig faktor. Stamceller er viktig for utviklingen av kreft, og det er vesentlig å forstå hvordan man kan drepe dem om man skal kurere og ikke bare behandle kreften.

Så er det et men. Er dette etisk riktig? Jeg synes ikke at forskning på stamceller skal være en medvirkende faktor når spørsmålet om abort blir tatt opp. Kvinner skal ikke bli positive til å drepe et foster, bare fordi det kan brukes til forskning. Stamcelleforskning kan føre til mye bra, men om det fører til drap på det ufødte liv er jeg sterkt i mot det. Selvom en ikke har muligheten til å uttale seg, betyr ikke det at en ikke har en stemme.

Det er guds vilje at et befruktet egg, skal få muligheten til et liv. Ønsker du virkelig ta bort den retten til et liv, simpelthen fordi du føler det er din rett å hjelpe forskningen?

Et fasit svar på et slikt spørsmål er veldig vanskelig å finne. Jeg vil bare be alle dere kvinner der ute om noe: Skal du ta abort, gjør det for deg selv og ikke for forskningens skyld.  

Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

elevøvelse 5

eline larsen 3mkb

17.02.14

utstyr:

PTC-papir

fakta:

I dette forsøket skal jeg undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper. Med fenotype mener vi engenskapen slik den kommer til utrykk - feks. blå øyenfarge. Med genotype mener vi hvilke  arveanlegg, gener et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyenfarge, fordi anlegg for brun farge B, dominerer over anlegg for blå farge, b. De store bokstavene begrunner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessice (vikende) anlegg. 

hypotese: 

Her skal vi undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere. Jeg tror det kommer til å bli mange forskjellige resultater i klassen. 

RESULTAT:

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
Kjønn	Gutt Jente	xy xx	Jente	xx
Øyefarge	Brun Blå	B? bb	Blå	bb
Tungerulling	Rulle Ikke rulle	T? tt	Rulle	T?
Øreflipp	Fri Festet	F? ff	Fri	F?
Foldede hender	Høyre tommel øverst Venstre tommel øverst	H? hh	Høyre tommel	H?
Lillefingers form	Bøyd lillefinger Rett lillefinger	L? ll	Bøyd	L?

Her har jeg fylt ut skjemaet med mine egne fenotyper og genotyper. 

Jeg har fylt ut det "genetiske hjulet" og funnet ut hvilket genotypenummer jeg har på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser. Jeg har farget den sektoren som passer til resultatene jeg fikk i tabellen. Jeg fikk nummer 49. Jeg fikk likt nummer som en annen i klassen. Resten fikk forskjellig. 

For å skille de som har likt nummer fra hverandre, utvider vi forsøket med enda flere egenskaper. Her skal vi bruke PTC-papiret. 

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
PTC-smak	Smaker Smaker ikke	S? ss	Smaker ikke	ss
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre arm øverst	K? kk	venstre arm øverst	kk
Hår på fingrenes ledd	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? aa	Ikke fregner	aa
Nesefasong	Rett nesetipp Oppover	N? nn	oppover	nn
Haike-tommel	haike-tommel Ikke haiketommel	C? cc	ikke haiketommel	cc
Irissirkel	Irissirkel ikke irissirkel	I? ii	ikke irissirkel	ii
Hårlinje i pannen	Spiss Rett	H? hh	rett	hh

Utvider forsøket enda en gang, med følgende egenskaper: 

Det som er markert rødt, er mine egenskaper. Jeg har mest dominante egenskaper. 

Dominant	Recessiv
Ikke rødt hår	Rødt hår
Vanlig pannelokk	Hvit pannelokk
Ikke nattblind	Nattblind
Ikke nærsynt	Nærsynt
Hud med pigment	Abinisme
Ikke diabetes	Diabetes
Krusete, bølgete hår	Glatt hår
Vide nesebor	Trange nesebor
Fyldige lepper	Tynne lepper
Hårvirvel som går med sola	Hårvirvel mot sola
Grop i haka	Ikke grop i haka

Er det sannsynelig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? 

- Det er lite sannsynelig at to personer har helt lik genotype. De fleste mennesker er forskjellige, og vi skiller oss ut. Noen egenskaper kan være like, men ikke alle. De fleste har ulikt opphav, og har også da ulikt arveanlegg. 

Finnes det eksempler på at to mennesker har helt lik genotyper? 

De som kan ha helt like genotyper er eneggende tvillinger og kloner. Eneggende tvillinger kommer fra samme egg og sædcelle. De utvilker seg fra det samme genmaterialet. De blir like og har samme genotype. 

Ved kloning tar man utganspunket i et individs genmateriale for å danne et nytt indvid. Individet vil få alle trekk og egenskaper fra den klonede. De er utvilket fra samme utganspunkt. 

NORDLYS - FOREDRAG

 FORDYPNINGSOPPGAVE HVA ER NORDLYS? 
Nordlys er lys fra sola, som kommer på vår himmel 

forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eksempler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

Nordlys er noe vi forbinder med mystikk og overtro. De trodde før i tiden at Nordlyset kunne være et varsel om krig og elendighet. De trodde også at det kunne være døde mennesker som danset på himmelen. 

Vi har tre sentrale personer som vi forbinder med nordlys. Det er Christopher Hansteen, Kristian Birkeland og Carl Størmer. 


Christopher Hansteen (1784 –1873) er den vi ser på som grunnleggeren av naturvitenskapen i Norge.
Han ville at norske folk skulle fremstå som et dannet folk, og det var noe av grunnen til at han ville bygge en kulturnasjon. Denne kulturnasjonen stod for at overtro skulle vike for naturvitenskapelige forklaringer.Han ville at folk skulle se på det på et mer realistisk vis.I forhold til nordlys så vet vi at jorda har to magnetiske poler, og Hansteen jobbet med å kartlegge disse magnetfeltene. Jordas magnetfelt. Ved å finne ut dette, blandet han dette med observasjoner av nordlys. Siden han så at nordlyset lagde buer på himmelen, lagde han en hypotese: ”de observerte nordlysbuene måtte være en del av en lysende ring.” Nordlysovalen. Det er her nordlyset forekommer. Han mente at nordlysovalen hadde sitt sentrum over den magnetiske Nordpolen. Han mente at nordlyset hadde en forbindelse med jordas magnetfelt. 

Kristian Birkeland (1867 – 1917) var også et vitenskaps mann. Han begynte å interessere seg for nordlyset, men det var ingen teorier som overbeviste folk om hva det egentlig var. Men hans teori var at nordlyset oppstod når ladde partikler fra sola kom inn i jordas magnetfelt. For å teste den metoden han trodde på, lagde han en modell som han kalte ”terella”. Som betyr ”liten jord”. Her laget han et magnetfelt rundt terellaen og plasserte den inne i en boks som han tok all lufta ut av. Den var da positivt ladet. Her sendte han negative elektroner inn, og de elektronene festet seg rundt de magnetiske polene rundt jorda. Dette skapte et kunstig nordlys.
 

HVORDAN OPPSTÅR NORDLYS?
Jorda er som en stor stavmagnet.Magnetaksen danner en vinkel på 11 grader med jordas rotasjonsakse. Og når det er stor aktivitet på sola, får vi nordlys på jorda.Ladde partikler fra solvinden, som er elektroner og protoner, kommer skrått inn mot magnetfeltet, og det vil da bevege seg i en spiralbane ned mot de magnetiske polene.De ladde partiklene gir nordlys og sørlys. Elektronene og protonene som farer inn mot Nordpolen, har stor fart og bevegelsesenergi, og i jordas atmosfære kolliderer de med molekyler og atomer. Deler av bevegelsesenergien blir overført til atomene og molekylene. Molekylene og atomene sender da denne energien ut igjen som lys, dermed nordlys. Det blir forskjellig lys avhengig av hva slags molekyler partiklene fra sola kolliderer med. Det grønne nordlyset kommer fra oksygen i atmosfæren, mens rødt og blått kommer fra nitrogen. Altså, konklusjonen på hva nordlys er, er: nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren, og får molekylene til å sende ut lys. 

NORGENorge har vært et viktig land for forskningen på nordlys er fordi det ligger godt geografisk plassert for observasjonen. I romalderen var det også forskning på nordlys, og Norges første skritt inn til romalderen, var da vi sende opp en nordlysrakett fra Nordland, og dette var i 1962. Rakettoppskytninger gir en mulighet til å observere nordlyset, og dette innenfra. Norge ligger under nordlysovalen, og har et mildere klima enn de andre landene som er under ovalen. NORD-NORGE- natt    

ELEVØVELSE // HALVERINGSTID MED TERNINGKAST

HALVVERINGSTID MED TERNINGKAST

Elevøvelse 5
Eline Larsen 3MKB
13.01.14

Utstyr:
Krus
20 terninger

Fakta:
Halveringstiden til et radioaktivt stoff er avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. For noen radioaktive stoffer er det stor sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har kort halvveringstid. Andre radioaktive stoffer har liten sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har lang halvveringstid.

Hypotese:
Her skal vi bruke terninger til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Vi tror at halveringstiden blir kort, siden vi tenkte det tok lang tid å få bort mange 6'ere.

Resultat:
Vi kastet alle terningene samtidig der vi plukket ut eventuelle seksere. Vi puttet alle terningene som ikke ble seks, tilbake i kruset. Dette gjentokk vi til alle terningene var blitt seks, eller til vi nådde ti kast. Vi noterte underveis i tabellen, og gjorde dette i fem serier. En serie hadde ti kast.
Når vi var ferdige med dette, framstilte vi resultatene grafisk, der vi fant ut hva halveringstiden var.
Vi har en graf som viser summen av alle kasta, og den startet på 100, som da var antall terninger. Når denne blir halvert, er det på antall 7 kast. På første aksen var antall kast, og på andre aksen var antall terninger.
Så resultatet er da: Halveringstiden på kurven "sum" var på syv kast.
Halveringstiden er syv. Dette er en ganske treg halveringstid, noe som gjorde at hypotesen var riktig.

Feilkilder: 
Da vi fremstilte resultatene i en grafisk tabell, skulle den vært mer som en parabel. Den skulle vært brattere. Dette kan ha noe med at vi har telt feil, fått skrevet feil, eller regnet ut feil. Vi kan ha slurvet, noe som gjør at resultatene blir fremstilt feil.

Dette er tabellen hvor vi skrev inn resultatene

Dette er den grafiske tabellen

ELEVØVELSE // STJERNEHIMMELEN

STJERNEHIMMELEN

Elevøvelse 4
Eline Larsen 3MKB
09.01.14

Fakta: 
Stjernene står ikke i ro på himmelen som vi kanskje tror. Dette tror vi fordi det ser slik ut for oss. De kan bevege seg mot oss, eller fra oss. De snurrer rundt i sin egen akse, og de kan gå i bane i et system av flere stjerner. Hvis spektrallinjene til en stjerne har kortere bølgelengde enn normalt, sier vi at linjene er blåforskjøvet. Da er stjernen i bevegelse, og da mot oss. Men hvis sprektrallinjene har lengre bølgelengder enn normalt, er de rødforskjøvet. Denne gangen beveger de seg fra oss. De fjerner seg. Et sort hull oppstår når en stjerne dør. Når en stjerne kollapser på slutten av sitt liv, kaster den fra seg mye masse. Dette kan være i form av en supernovaeksplosjon eller en planetarisk tåke. Hvor mye masse som er igjen etterpå, avgjør om stjernen ender opp som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et sort hull. De tyngste restene blir til sort hul.. Sort hull har en så høy masse, sammen med en liten radius slik at ikke lys eller noe annet kan unnslippe den sterke gravitasjonen.

Det som skal gjøres:
1. Først så finner jeg Karlsvogna. Den siste stjerna i hanken på vogna er mest sannsynelig et dobbeltstjerne. Dette kaller vi Mizar og Alcor.

2. Se langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Om jeg da tar 4-5 slike linjestykker etter hverandre så kommer jeg til Polarstjerna. Dette er en stjerne som ikke lyser så godt. Den er ikke lyssterk.

3. Jeg ser hvordan Karlsvogna og Polarstjerna er plassert i forhold til meg. Når jeg da skal ha sett på Karlsvogna og Polarstjernen etter et par timer, skal den ha flyttet på seg. Her skal vi også se om det er noen forskjell på stjernens bevegelse på sør-, nord-, øst-, og vesthimmelen. Når de skal ha flyttet på seg, er noen av de på vei mot oss, andre på vei fra oss. Blåforskyvet og rødforskyvet.

4. Hvis jeg da ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer jeg til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en skjev W.

5. Om jeg fortsetter videre gjennom Kassiopeia, kommer jeg til Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med øyet vårt fra den nordlige halvkule. Den er den eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, som er Melkeveisystemet.
Deretter skal jeg se etter stjernebildet Pegasus, og her skal jeg finne den andre stjerna i "hanken" i Pegasus. Like over den andre stjerna er Andromedagalaksen. Og hvis jeg da bruker en kikkert, vil jeg se at Andromedagalaksen ser ut som en tåkete liten prikk. Den er 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner.

6. Nå skal jeg da prøve å finne stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et sort hull. Dette kan vi ikke se. På skrå for stjernebildet er det en stjerne som lyser veldig sterkt, og denne heter Vega. Omkring denne stjerna er det gassplaneter, og det kan også hende at det finnes jordliknende planeter der.

7. Dette gjør jeg da på vinteren, slik at jeg også kan finne stjernebildet Orion.
Hvis jeg ser nøye, kan jeg se at Betelgeuse og Rigel har forskjellig farge. Og dette kan da ha med at den som er nærme er blåforskyvet, og den som er på vei bort fra oss, er rødforskyvet.

8. Under dette ser jeg Orions sverd. Dette er inne i en galaktisk fødestue.

9. Nedenor Orion, på venstre side, ser jeg Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne, hvis man ser bort i fra sola.

Stjernehimmelen ser forskjellig ut, avhengig av tidspunktet på året, natten og hvilken posisjon jeg observerer fra. Hadde jeg hatt eet dreibart stjernekart, hadde jeg kunne orientere meg på stjernehimmelen.

Resultat: 

Her skulle jeg ha sett at stjernene forskyver seg når jeg tar en pause mellom hver kikking. Dette kommer av tidspunket du ser på stjernene og hvilken bredde jeg ser fra. 

Feilkilder: 

Her har vi en stor feilkilde. Jeg har desverre ikke fått sett at stjernene forskyver seg, men dette er på grunn av at jeg ikke har sett noen stjerner på himmelen. Hadde det vært stjerner på himmelen, hadde jeg hatt bilder av hvordan stjernene så ut. Her skulle jeg hatt stjerner.

Kassiopeia

Pegasus

Karlsvogna