ELEVØVELSE // DRIVHUSEFFEKT

DRIVHUSEFFEKT

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Elevøvelse 3

Eline Larsen 2MKB

02.12.13

Utstyr:

Kokeplate

Glassplate

Plastfolie

2 termometere

sollys

To like plastbokser

To isblokker

To steinblokker

Vann

Fakta:

Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. Drivhusgassene i atmosfæren sliper solstrålene inn, men virker som en barriere mot varmestrålingen fra jorda. Det er flere typer drivhusgasser i jordas atmosfære, og det de har til felles, er at de kan absorbere varmestrålingen fra jorda. De viktigste drivhusgassene vi bruker er vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass.

Hypotese:

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Vi har to plastbokser. Det er et termometer i hver boks. Når vi tar plastfolie over den ene plastboksen tror jeg temperaturen kommer til å stige. Og det er på grunn av at det er som et ozonlag.

Varmen kommer ikke ut.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

I den ene plastboksen skal vi legge isblokken ved siden av steinblokken, og i den andre boksen skal isblokken ligge oppå steinblokken. Det jeg tror kommer til å skje er at i den boksen der isblokken er ved siden av steinblokken vil vannstanden være den samme. I den andre boksen der isblokken er oppå steinblokken vil vannstanden øke betraktelig. Dette tror jeg på grunn at is tar mer plass en vann. I is ligger molekylene lenger fra hverandre. Når isen ligger allerede i vannet vil vannstanden være den samme, men når isblokken er oppå steinblokken vil vannet som smelter renne ned i plastboksen og dette gjør til at vanndampen øker.

Glassplate foran stekeplate

Her skal vi holde hånden over en varm kokeplate med en glassplate imellom. Spørsmålet var om vi kjenner en forskjell, og vår hypotese er at vi ikke kjenner en forskjell, på grunn av at glassplata representerer ozonlaget. Glassplata er ozonlaget, og varme trekker ikke igjennom like fort som sollys gjør, på grunn av de lange bølgelengdene.

Glassplate foran sola

Her skal vi holde en glassplate opp mot sollyset. Spørsmålet er om det synlige lyset blir hindret av glassplata. Hypotesen vår her, er at glassplata ikke hindrer. Dette kommer av ozonlag.

Resultat:

Hvordan oppstår drivhuseffekt?

Når vi tok plastfolie over plastboksen skulle temperaturen økt, men det gjorde den ikke for oss. Plastfolien skal gjøre slik at sollyset kommer gjennom på grunn av de korte bølgelengde. Varmen går lett igjennom men slipper ikke ut, men her har vi gjort noe feil, for varmestrålingen har egentlig lenger bølgelengder, noe som gjør at varmen ikke slipper ut. Her startet vi med 28 grader i vannet med folie og 27 grader uten folie. Etter ett minutt var graden på vannet i boksen med folie det samme, og graden i vannet i boksen uten folie var 26. Etter tre minutter var gradene fortsatt det samme.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

I boksen der isblokken var ved siden av steinblokken var vannet på 1,9 cm da vi startet. I hypotesen sa lagde tenkte jeg meg til at vannet ville være det samme, for is har større volum enn vann og det var riktig. Vannet er fortsatt på 1,9 cm.

I den isblokken der isblokken var oppå steinblokken var vannet også på 1,9 cm. I hypotesen sa jeg at vannet ville øke på grunn av at isen som smelter vil renne ned i vannet noe som gjør at vannstanden øker. Det var riktig hypotese. Vannstanden er nå 2,4 cm. Vannet økte med 26,3%.

Glassplate foran stekeplate

Da vi skrudde på en kokeplate på en middelsvarme skulle vi se om vi merket noen forskjell når vi hadde en glassplate mellom kokeplaten og hånden. I hypotesen regnet vi med at vi ikke merket noen forskjell på grunn av at glassplata representerer ozonlaget. Det var helt riktig. Vi merket ingen ting, og vi kjente ikke varmen. Glassplata er ozonlaget, og varme trekker ikke igjennom like fort som sollys gjør, på grunn av de lange bølgelengdene.

Glassplate foran sola

Her holdt vi en glassplate opp mot synlig lys. Det synlige lyset ble ikke hindret av glassplata. Dette er også på grunn av at glassplata representerer ozonlaget.

Feilkilder:

Det vi hadde feilkilder på var ”hvordan oppstår drivhuseffekten?”.

Her skulle temperaturen steget betraktelig når vi hadde folie over vannet med sollys over. Dette skal skje siden plastfolie gjør at sollyset kommer gjennom på grunn av de korte bølgelengdene. Varmen går igjennom folien, men slipper ikke ut. Temperaturen steg ikke, og det kan ha med at vi ikke hadde lyset godt nok over, eller at plastfolien ikke var helt tett. Dette kan gjøre slik at varmen gikk ut igjen, når den egentlig skulle blitt inne i boksen.

Vi hadde også feilkilder på ”hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?”, og dette var på grunn av at vi ikke så isen smelte helt der den lå oppå steinblokken. Vannet steg 26,3%, men hadde vi latt isen smelte helt hadde vannstanden økt mye mer.

(Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?)

(Glassplate foran stekeplate)

(Glassplate foran sola)

ELEVØVELSE // SPEKTER

SPEKTRE

Elevøvelse 2

7.10.13

Av Eline Larsen

Utstyr:

Håndspektroskop

Stearinlys

Magnesiumflamme

Lysrør

Lighter/fyrstikker

Kamera

Spektrene:

De ulike spektrene deler vi inn i tre hovedkategorier:

Sammenhengende spekter: Her er det glødene fast stoff, en glødene væske eller gass som har høyt trykk. Alle fargene i spekteret er her synlige, uten at vi ser spektrallinjer.

Emisjonsspekter: Dette er gass. Det er bare bestemte spektrallinjer som syntes.

Absorbsjonsspekter: Her er den lys som passeres gjennom gass. Her er det et sammenhengende spekter, med mørke linjer.

Hypotese:

Når vi ser gjennom et håndspekter kan vi se forskjellige spektre. De forskjellige spektrene kommer av bølgelengdene i gass/lys. Dette kommer av hvordan atomene beveger seg i forhold til hverandre.

Vi begynte å gjette hvilke spekter de forskjellige lysene/gassen ville ha. Her er en liste over hvilke spekter vi trodde lyskildene hadde:

Lyspære: Sammenhengende spekter

Lysrør: Emisjonsspekter

Magnesiumflamme: Absorpsjonsflamme

Stearinlys: Sammenhengende spekter

Sollys: Sammenhengende spekter

Vi startet med å se på lyspæra, deretter fulgte vi listen nedover.

Resultat:

Etter å ha studert spektrene gjennom håndspekteret var dette resultatene:

Lyspære: Sammenhengende spekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi alle fargene, og ikke bare enkelte linjer. Spekteret inneholder alle bølgelengdene i det synlige lyset.

Lysrør: Emisjonsspekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi helt bestemte lyse spektrallinjer.

Magnesiumflamme: Sammenhengende spekter (feil i forholdte hypotesen). Vi ser alle fargene, og ikke bare enkelte linjer. Alle bølgelengdene i det synlige lyset synes. Dette er fordi magnesiumet er et fast stoff før det tennes på.

Stearinlys: Sammenhengende spekter (riktig i forholde hypotesen). Her ser vi også alle fargene, ikke bare svarte linjer. Alle bølgelengdene er der. Dette er også et fast stoff som tennes på. Det er veken vi tenner på.

Sollys: Her fikk vi et sammenhengende spekter (riktig i forholdte hypotesen). Her ser vi også alle fargene, og ikke enkelte linjer. Det skal også være absorpsjonsspekter. Spekteret fra solen skal få svarte linjer, fordi sola går gjennom en kald gass, og den absorberer fotoner som har nøyaktig så mye energi som skal til for at elektronene hopper til et skal lenger ut.

Feilkilder:

Det som kan være feil med dette forsøket er at når vi så på en lyskilde, så var det annen lys i rommet enn bare den vi så på. Det var fler lyskilder, noe som påvirket lyskilden vi så på. Det kan hende at vi da fikk feil spekter i forhold til hva vi ville fått, hvis det for eksempel var et mørkt rom.

ELEVØVELSE // HAGLEBUTUR

Elevøvelse nr. 1. 

18.09.2013

Av Eline Larsen

I uke 38 var vi på haglebu. Det var vått og kaldt, men veldig morsomt. Vi gikk i vann og våt myr.


SUEKSJON I MYR
Det var en sueksjonsfase i myra. Når et tjern utvilker seg til å bli en myr, nærmere sagt torvmyr er dette i en sueksjonsfase. Torvmosen er en plante som ikke har røtter, noe som gjør at den lever på vannet som den tar til seg. Den trekker inn vann og nødvendige næringsstoffer gjennom bladoverflaten. De beholder sin evne til å ta opp vann selv om de dør. Torvmyrer er også noe vi kan kalle vannregulater. Torvmyra har vannregulatoren slik at den kan dempe flom og tørke i naturen. Dette er pga at du finner myrene i lave høyder i naturen. Myra kan også dekke høyder i terrenget, og dette gjør den hvis det er mye nedbør.

Torvmosen tåler en ganske høy vekt, pga at den holder på tyve ganger sin egen vegkt selv. Dette kommer at av de har noe kalt hylincellene som finnes i bladene i mosen.

Det som også er ganske bra, er at tovmyra er bakteriedrepende. Den produserer et bakteriedrepende stopp, som gjør slik at myra ikke råtner. Bakterier liker seg heller ikke når det er lite oksygen, eller mye vann, noe som det er i myra. Bakteriene liker heller ikke lav temperatur eller sur miljø, som vi finner i myra. Dette gjør at plantene ikke brytes ned til jord, men det kommer da et tykkere lag med torv. Torven på myra vil også bli tykkere, når det døde plantematerialet ikke brytes ned. Dette gjør at det vil vokse torvmose i et lite tjern, og etterhvert fylle hele tjernet med mose. Dette er slik en myr kommer til! Mens dette skjer (denne fasen da blir kalt suksesjon), vil plante- og dyresamfunnet avløse hverandre, siden miljøet endrer seg.

KAN MYRA TØRKE?
Ja det kan den. Hvis klimaet der myra er blir varmeret, vil myra faktisk tørke og miste sin evne til å holde på vann. Når det da kommer luft til, vil torva brytes ned (sakte, men sikkert), og frigjøre store mengder karbondioksid og metan.

 

(øverste bilde av Rebecca Engeli)

Den myren vi så på Haglebu var grodd igjen. Det vil da si at den er kommet i konsolideringsfasen. Dette er en fase som kommer etter pionerfasen, som er den første fasen. Alle artene er tilstede utender konsolideringsfasen, men flere arter har etterhvert kommet til. Myra vokser seg tettere, og den blir bare tettere og tettere med tiden. Etterhvert vil flere arter komme til, siden myren vil etterhvert komme lenger inn i konsolideringsfasen.

Håper dere som leser lærte noe av dette :)

Naturfag

Hei!
Mitt navn er Eline Larsen. Jeg er 17 år, og går på Åssiden Videregående Skole.
Dette er en naturfagsblogg, der jeg kommer til å legge ut elevøvelser og oppgaver.